Filmanmeldelse

Regissør: Ole Christian Madsen

Skuespillere: 
Thure Lindhardt (”Flammen”), 
Mads Mikkelsen (”Sitronen”), 
Stine Stengade (Ketty)

Utgitt: 2008

Aldersgrense: 15 år

Filmen ”Flammen og Sitronen” handler om to motstandshelter fra Danmark, som under 2. verdenskrig hadde som mål å drepe flest mulig danske nazister.  De var med i motstandsgruppa ”Holger Danske”, som sammen hadde som mål å drepe danske nazister.

Til å begynne med var ”Flammen” den personen som gikk foran og var tøffest, mens ”Sitronen” hadde mer enn krigen og tenkte på. Han var far og var gift, noe som skaper problemer ved siden av motstandsarbeidet. Mot slutten av filmen endrer dette seg, og i den siste scenen med ”Flammen” og ”Sitronen” i live, er det ”Sitronen” som fremstår som tøff. Gjennom hele filmen er ”Flammen” og ”Sitronen” sammen, og arbeider sammen. Det som endres er hvem de stoler på, altså hvem de egentlig skal utføre ordre for og hvem de skal drepe. Dette skaper ulike problemer i filmen.

Filmen er basert på en sann historie, noe som gjør at filmen virker mer spennende enn den ville vært om det var oppdikting.  Filmen virker veldig ekte. Ofte kan filmer med mye drap se ut som det er skuespill, noe det selvfølgelig er. I ”Flammen og Sitronen” klarte de å formidle de ulike situasjonene på en måte som gjør seeren til en del av filmen, og skuespillet framsto veldig ekte. På en annen side var det noe i filmen som ikke var like bra. Blant annet var det veldig vanskelig å få tak på handlingen. Det var mye som skjedde på en gang, mange personer ble framstilt samtidig og mange ulike tanker og meninger gjorde filmen veldig avansert. Etter filmen satt jeg igjen med blandede følelser, blant annet fordi jeg ikke hadde fått med meg alt.

Aldersgrensen som er satt til 15 år virker riktig i forhold til sterke scener i filmen, men det at filmen var såpass avansert gjør at voksne mest sannsynlig vil skjønne mer av filmen. Jeg tror også at det har mye å si om du kan mye om temaet fra før. Gjør du det, vil jeg tro at filmen er perfekt. Da er det mange detaljer og mye informasjon som vil være interessant.

Bokanmeldelse

Tittel: Arbeid pågår

Forfatter: Marit Eikemo

Utgivelsesår: 2009

Boka handler om en mann på rundt 30 år ved navn Harald Strand. Han har tatt med seg koffert og laptop til Costa Blanca for å fullføre avhandlingen sin om Henrik Ibsens drama.

Forfatter Marit Eikemo forteller oss om en mann som enda ikke har slått seg til ro i en alder av 30 år. Etter mange år hjemme i Norge fant han ut at han ikke lenger klarte å konsentrere om oppgaven. Han valgte å dra til Costa Blanca i Spania for å få fred å ro til å skrive oppgaven ferdig. I Spania får vi innblikk i Costa Blanca sin utvikling de siste par tiårene, hvordan livet ved leilighetskomplekset hovedpersonen bor i fungerer og kjærlighetslivet til Harald Strand. Og selvfølgelig hvordan avhandlingen går.

Tema i boka kan være Costa Blanca og den økonomiske veksten der, den kollektive lengselen etter å komme til syden, ensomhet, sorg og savn. Disse temaene er med på å gjøre boka interessant, nettopp fordi vi får innblikk i alle sider av hovedperson, Harald Strand, sitt liv.

Boka er levende, hvor du hopper inn i hovedpersonen og opplever alt som han gjør, føler og sier til en hver tid. Dette gjør boka mer interessant enn den kanskje ville vært om forfatteren fortalte i tredjeperson. Blant annet får vi høre om noen spanjoler som kommer til leilighetskomplekset, og hvordan de brer seg ut, uten å tenkte på resten av menneskene på komplekset. Her overdriver forfatteren akkurat nok til å gjøre scenen morsom å lese. Et annet eksempel er når hovedpersonen møter en gammel kamerat i byen på Costa Blanca. I løpet av alle replikkene, får vi også tankereferat hvor hovedpersonen i tankene kommenterer alt kameraten sier.

Boka er morsom, samtidig som den er seriøs og formidler sanne fakta. Forfatteren tar opp et tema som er aktuelt på mange måter. Både utbygging, syden-liv, avhandling og det å organisere seg som voksen er interessant for spesielt ungdom, men også morsomt for voksne å lese om. Boka anbefales til alle ungdommer og voksne!

"Du trenger ikke mer enn 6"

Aftenpostens A-magasin skrev et innlegg i oktober i fjor om noveller som kun inneholder seks ord. En novelle på seks ord er for meg en veldig kort novelle. Hvis jeg klarer å tolke den kan den gi et stort bilde, men så var det nettopp det å klare og tolke.

Her er min egen lille novelle:

Julestjernen glitrer som snø i måneskinn

Norsken og jeg

Norsken og jeg ble kjent for lenge, lenge siden. Da var norsken tomme ord jeg ikke forsto, ord som ble musikk for små ører. Etterhvert ga denne musikken mening. Ord som mamma og pappa ble knyttet opp mot de to menneskene jeg elsket, og senere var ordforådet enda større. Da kunne jeg si smukk, natta, hei og hade.

Norsken og jeg har vært sammen hele livet. Etterhvert hjalp norsken meg å få venner, leke og fortelle at jeg hverken likte tran eller fisk. De hjemme trengte ikke lenger gjette hva jeg hadde tegnet i barnehagen, norsken og jeg fortalte det. Heldig for dem.

En hel evighet senere ble norsken noe jeg hadde med meg hjem, og måtte ta med på skolen dagen etter. Norsken fikk tidsfrister. Norsken ble ikke lenger bare snakk og komunikasjon, men også bokstaver, ord, rettskriving og lesing. Norsken og jeg hadde akkurat blitt så godt kjent med hverandre at vi ikke lenger tenkte på hverandre. Men så ble vi gjennforent. Denne gangen tvungent, men jeg likte det. Endelig lekser.

Senere ble det flere og mer omfattende lekser, og norsken og jeg ble lei av hverandre. Men vi hadde noen lyspunkt. Gode karakterer eller morsomme oppgaver ga oss gnist til å fortsette. Og vi holder på enda...